torsdag 11. februar 2016

gjesterommet - før og etter

Det er artig å se tilbake på alle endringene en har gjort i et rom gjennom noen år. Da snakker jeg ikke først og fremst om oppussing, for dere skal få se både før- og etter-bilder nå, men jeg tenker på møblering. Man prøver seg ofte frem i et rom, så blir det til litt etter litt det uttrykket og den funksjonaliteten du ønsker deg. Jeg er også slik, samtidig som jeg har et behov for å ommøblere i blant. For forandringen og gleden i det. Dette blir ganske synlig i bildene jeg skal vise dere nå. 

Vi skal ta for oss gjesterommet i byhuset. 

Fra gangen og trappen opp til andre etasje, er gjesterommet det første soverommet man stiger inn i. Slik så det ut i den spede begynnelse da jeg hadde inntatt Thomas sitt hjem ;O) Den røffe døren rett frem, fører inn til et lite rom som vi kun har brukt til klær og oppbevaring. Det ble aldri pusset opp, før nå rett før vi solgte. Det ble et superkoselig rom, men det er en annen historie. Jeg tror vi heller går direkte over på før-bildene.

Slik så gjesterommet ut da Thomas såvidt hadde begynt oppussingen. Forholdsvis fin tapet utenpå plater, og han skjønte jo nokså raskt at det befant seg original panel under alt dette. Han rev seg ned til panelen, dro ut spiker, sparklet og malte. De originale veggene skulle brukes igjen. 

Det gjaldt i dette hjørnet av rommet også. Plater og lister ble tatt bort. Her ble også vinduet byttet ut. Og det gamle tregulvet kom frem, og ble malt. Etter mange timer med jobb og en del maling, ble hjørnet seende slik ut:

Ingen tvil om hva jeg liker i alle fall. Vi er så fornøyd med hvordan dette huset ble seende ut. Det ble så autentisk og koselig. Nå er huset solgt, men det er jo godt å vite at man har vært med på å gjøre verden litt vakrere. hehe. Vinduene til huset bestilte vi av en lokal snekker for å få dem i riktig størrelser og dimensjoner til sveitserhuset. Jeg har vært så glad i disse store og åpne vinduene. Rommet fylles av lys og gir god romfølelse. De er nok noe av det jeg kommer til å savne mest. (Hvis jeg absolutt må savne noe ;O)

Men jeg nevnte endringer: 

En periode hadde vi "kjøkken" her oppe. Jeg har alltid vært så facinsert av gamle kjøkkeninnredninger. Særlig de med faspanel. På gården til Bestemor og Bestefar fant jeg inspirasjonen til det. Hos Tante Tila som bodde på samme tunet. I hennes landsens kjøkken var det en plassbygget innredning, og dette har blitt vår inspirasjon til Tila-innredning. Thomas bygget en slik og den stod her oppe på gjesterommet en periode.

For det meste av tiden hadde jeg kontor i denne kroken, og Tila-kroskapet ble hengende. Det var jo både fint og praktisk. Selve kjøkkenbenken ble flyttet litt rundt, men i dag står den på gården og venter på et eldhus... ;O) Bildet jeg viser her, fordi jeg ikke fant noe annet fra kontorkroken min i farten, er bilder fra en reportasje i et italiensk magasin. (Det er kun bildene til tallet 3 som er fra vårt hus.)

En annen periode hadde vi bruk for litt mer sengeplass på grunn av overnattingsgjester, så da flyttet vi like godt inn to senger på disse nokså begrensede kvadratmeterne. Men det ble jammen koselig det også! 

Til sist hadde rommet funksjon som barnerom. Og gjesterom! Men mest barnerom. Rett ved siden av rommet vi sov på, så her var det trygt og godt for Lille. Og god og koselig tomleplass hadde han. Her sitter han med krøllene sine og leser på et cd-cover. hihi

onsdag 10. februar 2016

gårdsoppdatering 1

Etter intensive og lange, (men kjempe fine!) dager på turné, var det godt å komme hjem til hverdagslivet igjen. Det beste med å være borte er jo tross alt å komme hjem. En vanlig hverdag her består av mye kontorjobb, og siden mitt fysiske kontor befinner seg i vårt hjem, blir det mye innesitting. I dag pakket jeg meg derfor inn i ull, og dro opp på gården for kjenne den friske luften, ha et koselig kaffe-lunch-slabras med Thomas og ikke minst kjenne på kroppen (igjen og igjen) hvorfor vi gjør dette her. 

Å komme opp bakkene i solskinn og med snø som smeltet rundt bena, fikk jeg ikke bare vårfølelsen, men jeg kjenner også gleden og iveren etter å virkelig komme opp og bosette seg her. Det er jo tross alt det som er målet. Legg merke til gresset som smetter frem fra kulde og is her forresten! Jeg vet, det kan komme mer snø, men jeg må virkelig si at jeg er glad for at neste måned faktisk er en vår-måned!

Men går det i det hele tatt fremover med dette gårdstunet vårt?

Åjadda! Det gjør heldigvis det, selv om jeg har oppdatert uforskammet lite her på LivsLyst i det siste. Jeg håper fremover å gjøre noen endringer på nettopp det. Innhuset har faktisk ikke mer enn ett gulv i første etasje. Alt er revet ut (før vi overtok) og nå har vi like godt startet nederst. Thomas holder på med forberedelser til gulvlegging. Vi ønsker å bruke så naturlige materialer som mulig, så han har foreløpig fylt på med lecakuler i alle rom som ikke har kjeller. Unntaket er dette rommet. Kjøkkenet. Her har vi laget en mini-kjeller på ca 1 x 1 meter som vi skal ha tilgang til med en lem i gulvet. Her kan kald drikke og syltetøyglass oppbevares, og man når dem med en enkel håndstrekning, for kjelleren er ikke dyp!

Snart er det klart for støping, og det betyr at om ikke lenge kan sement-bilen krype oppover bakkene her. Hipp-hurra!! Det blir en ny tid. Et hus med gulv. Det blir noe helt annet enn å hoppe fra bjelke til bjelke. Så langt det er mulig, skal alle de gamle materialene og bygningsdelene få være med videre i historien til dette huset. Og helst på samme plass som de alltid har stått. Så langt det lar seg gjøre for oss. Panelen dere ser her, skal skrapes, males og henge der den henger. Muren (til pipen) er ganske ødelagt, men vi skal reparere og fikse, og bygge opp igjen med leire slik det har vært gjort i utgangspunktet.  

I dag fant vi denne biten under en dørkarm (som isolering.) Moro? Joda. Utklippet er jo fra "Morgenbladet" torsdag den 15. desember 1898. Så klart det er moro, men det er mer enn det. 

Ut fra dette begynner vi nemlig å tenke: 

Denne avisen ble mulig lagt her i 1898, men det var ikke da huset ble bygget. Det ble nemlig bygget tidligere. Siden ble det bygget på, det vet vi. Huset har også blitt flyttet flere ganger. Vi vet også, pga sport i maling og bjelker/tømmer osv, at døren inn til kjøkkenet, der avisen ble funnet, ikke stod i den opprinnelige laftekassen. Den har kommet inn senere. Da huset fikk to ekstra rom. De bygget altså på nesten halvparten av hva huset opprinnelig var. Med dette i konteksten, lurer vi nå på om vi har funnet ut når påbyggingen skjedde. Kan det ha vært i 1898? 

Slik holder vi på da. Aller mest Thomas skal sies. Jeg sitter jo mest på kontor og passer Lille om dagen. Men jeg syns det er spennende å finne ut husets historie på denne måten. Det er ikke så mange andre enn huset selv som kan fortelle oss det. Hvis det ikke dukker opp noen riktig gamle fotografier eller tegninger da.

Så tar vi altså vare på disse sporene fra fortiden, og bringer dem med inn i fremtiden. I det som skal blir vårt hjem. 

***
Som dere ser av overskriften, vil det blir flere slike gårdsoppdateringer. Noen slike som dette innlegget, der dere får en oppdatering fra flere detaljer i prosjektet, men også andre litt mer inngående innlegg der jeg forteller og viser mer fra én sak. Innleggene vil bli lagret under GÅRDEN VÅR og PROSESSEN oppe i menylinjen. Om du vil lese og se hva som har skjedd så langt på gården, kan du trykke deg inn der. 

torsdag 4. februar 2016

herskapelige dager

I sommer kom jeg tilfeldigvis over gården Stokke Nedre da jeg trengte en overnatting i forbindelse med en reportasje jeg gjorde for Lev Landlig i områdene her oppe ved Mjøsa. Jeg kom i koselig prat med eieren Mina og vi avtalte allerede da at jeg skulle komme tilbake til gården med foredraget "Den store koftejakten". Nå er snart mitt opphold her oppe over, men jeg må vise dere noen bilder fra stedet før jeg drar. Det er jo ikke hver dag jeg forholder meg til en storgård som dette, og det har vært fint å kunne ferdes fra rom til rom i dette vakre huset. 



Malte overflater, gamle materialer og erverdige møbler er en del av den herskapelige opplevelsen her. 

Mina og mannen kjøpte den herskapelige gården, som grenser til Mjøsa, for fire år siden, og i dag driver de gårdsturisme her. Her kan man overnatte, ha konferanser, selskaper og altså blir det servert foredragsarrangement i blant.

Tunet inneholder flere bygninger som rammer inn det store gårdstunet. Da jeg tuslet rundt med mitt kamera i dag, kjekket gårdskatten Oskar seg med å klatre lettvindt og galant opp i et tuntre.

Her føler man seg varmt velkommen! Tusen takk for supre dager på gården, og tusen takk til alle dere som tok turen på foredraget. Jeg har hatt supre dager her på Gjøvik!

onsdag 3. februar 2016

hektisk turné-liv

Koftene befinner seg i skrivende stund i herskapelige omgivelser på @stokkenedre på Gjøvik
Hei hvor det går!

Om dagen går det i ett med kofter og foredrag. Jeg rekker ikke å ta bilder en gang, og langt mindre å blogge... Så denne gangen blir det instagram-bilder fra andre og meg selv. Nå har jeg nemlig ankommet Gjøvik, og her blir jeg et par dager før jeg drar videre til Lillehammer. Jeg oppdaget nemlig at det var litt kortere tid mellom disse to turene enn jeg var forberedt på. Jeg rakk bare såvidt en liten kveld hjemom, før jeg dro ut på vinterens siste langreise.

På Vestlandet dro jeg fra sted til sted i hele seks dager. Små lokaler og store lokaler ble fylt opp med kofte-interesserte mennesker, og jeg har kveld etter kveld fortalt om "Den store koftejakten". 

Det har blitt mye kofteprat disse dagene, men jammen ble det litt snakk om været også. "Og nå har du opplevd skikkelig vestlands-vær også". Jeg havnet jo likegodt midt oppe i stormen "Tor". Den slo skikkelig til, og jeg som skulle over broer i buss, ut i hurtigbåter og over en fjellovergang. Men alt gikk strålende bra! Vi tok våre forhåndsregler og jeg ble sendt over broen før den eventuelt kom til å bli stengt litt senere på dagen. Da jeg skulle ut i båt, hadde det løyet såpass at det ikke var noen fare. Jammen slapp jeg unna kolonnekjøring over Haukeli også. 

Instagram-bilde fra @krithork
Siste kvelden på Stord ble en skikkelig opplevelse. Arrangørene hadde ikke regnet med at det ville komme så mange, og de måtte hente inn en hel haug med ekstrastoler da folk stod i kø på utsiden av døren. Rommet ble fylt til randen og det ble en kveld jeg sent vil glemme. 

Instagram-bilde fra @krithork
Etter foredraget er det anledning til å se og prøve kofter, og da har vi det gøy skjønner dere! Det er nesten som å være på en skikkelig jente-shopping-dag. "Å, den kledde du!" Hihi. Det er så moro for meg å se koftene på andre, man ser de liksom i et nytt og fint perspektiv da. Dessuten har man da altså anledning til å både kjenne og prøve koftene i forhold til størrelser og kvalitet, noe som kan være til nytte for en som skal sette i gang med et nytt strikke-prosjekt. 

Instagram-bilde fra @mettebuskum
Nå befinner jeg meg altså på Gjøvik. Vi hadde en kjempe fin kveld her i går. Arrangementet ble fullbooket og vi slår derfor til med to kvelder etter hverandre. Så ikveld er jeg klar igjen inne i det vakre gamle rommet i dette flotte huset på Stokke Nedre. 

Siste stopp på denne reisen er Lillehammer torsdag kveld. Se turnélisten HER.
Sååå skal jeg hjem og kose meg med de hjemme!

Tusen takk til alle jeg har møtt på denne reisen. Takk for alle gamle kofter jeg har fått se, alle hyggelige samtaler og all god hjelp med å bære bøker! Jeg klyper meg fortsatt i armen; tenk at så mange syns kofter er gøy. Dette er så moro!

torsdag 28. januar 2016

på kvisten - før-og etter-bilder

I skrivende stund befinner jeg meg på kofteturné på Vestlandet, (jeg sitter faktisk på en kafé i Haugesund ;O), men vi går likevel videre i før-etter-kavalkaden fra byhuset vårt, her på Liv Lyst. 

"Jeg har kalt dette rommet Kvisten".

Dette er på toppen av trappen til andre etasje. Egentlig noen kvadratmeter man vanligvis bare passerer på vei opp eller ned, men jeg hadde et ønske om å utnytte hver krok i huset, og dette ble en koselig hvileplass. Av en eller annen grunn kaller jeg slike trappesatser "Kvisten". hihi.

Vi setter like godt i gang med et skikkelig før-bilde:

Huset var sterkt preget av en "kjekk og moderne" oppussing på 60-tallet. Her var det "kinaplater" på veggene, "bløtt og godt" vegg-til-vegg-teppe på gulvene, takess og malingsfarger som matchet det hele. Ganske så gjennomført da faktisk! Men vi ville ned til de mer opprinnelige materialene, så det var bare å brette opp ermene og sette i gang med rivingen! Men var det så enkelt?

Skulle vi gjøre dette grundig, ble det litt mer greier enn bare å rive og male gamle overflater. Taket her på kvisten måtte rives og gjenoppbygges. Ytterveggen måtte byttes og isoleres. Bak panelen lå pipen, og den måtte pusses. Det var vel i grunn bare en halv vegg som kunne få være slik den var. Litt greier altså, men vi skulle få orden på dette nokså raskt når vi først var i gang. 


Gulvet ble også pusset, og plassbyggede skapet som hadde stått her (se før-bilde), valgte vi å ikke bygge opp igjen. Vi ville heller ha en mer åpen løsning. Da ville vi gå glipp av en praktisk lagringsplass, men det fikk vike for en plass som nå kunne inneholde gamle og koselige møbler. Andre etasje i dette huset ble ikke innredet år 1900, da huset ble bygget. Ca 40 år etter (!) ble veggene her kledd med panel. Da var det faspanel som gjaldt. Vi har lest oss til at det bodde to familier i dette huset. En i hver etasje. Og vi har til tider syns at vi har hatt litt dårlig plass... Jeg tror vi har så godt av å se huset i dette perspektivet. Har vi fått for store krav i vårt moderne og praktiske samfunn? 

Det har hele tiden vært viktig for oss å bevare alle de materialene i huset som kunne brukes. 1: Fordi vi liker de gamle materialene aller best. 2: Det er solide materialer som man vil ha vanskeligheter med å finne lignende av nå. 3: Det er både miljøsparende og billigere å pusse opp på denne måten. 4: Man sløser ikke med ressurser. Det andre har jobbet for en gang, blir satt pris på og brukt videre. Gulvene ble derfor slipt, trappen pusset, og siden malt i en farge som fikk disse to treslagene til å passe fint sammen. (Trappen er heller ikke fra byggeåret. Denne kom nok inn i forbindelse med oppussingen på 60-tallet.)

Såå var det å male overflater da. Det går som en lek når man har kommet så langt. Vi valgte blanke overflater (80/90 glans) i taket, på dørene og listene. Kritthvite. Det er så fint syns vi, det passer til huset, og ikke minst er det enkelt å holde rent. Veggene har oljemaling med 40 glans. Fargen på veggene er den samme koden vi har på kjøkkenet. Gulvfargen finner du kode på HER.

Så hadde vi altså et slags gjesterom eller en hvileplass her oppe på kvisten en stund. For mange av oss, tar det tid å bo seg inn. Vi opplevde etterhvert at vi ikke hadde utnyttet disse kvadratmeterne så godt, fordi vi sjelden eller aldri brukte sengen. Vi ønsket derfor en annen funksjon, og flyttet gjestesengen inn på et annet rom.

Så ble denne vesle kroken kontor. Og nå fikk vi full utnyttelse av kvisten vår. Og det har vært viktig for oss; å innrede slik at vi faktisk bruker plassen og har glede av den i hverdagen. Jeg ser ingen vits i å ha en fin innredet krok eller krik i huset, hvis man ikke bruker den. Nei, det må være nyttig, og det må være koselig. Da har man glede av det! 

onsdag 27. januar 2016

kofte-turné til vestlandet

Stølsvatn fra Kofteboken 2
"Kofte-kofferten står klar; jeg skal på turné!"

For en stund tilbake ble jeg invitert til Vestlandet med foredraget "Den store koftejakten". Når jeg drar et stykke som dette, vil jeg gjerne ha flere enn et oppdrag. Dette var de helt med på, og det skulle vise seg at det ble lagt opp til en hel liten turné fra deres side. Så i dag setter jeg meg på bussen fra Kviteseid. Over Haukeli skal det gå, og jeg har virkelig håpet på go´vær. Vil ikke risikere å bli sittende i en "skummel og kald" kolonne. Jeg hadde vel vært trygg inne på bussen uansett, men jeg må si jeg setter pris på solen som skinner i dag. 

Rose fra Kofteboken 2
Så nå har jeg pakket med meg kofter fra både Kofteboken (1) og Kofteboken 2. Et helt lite lass. Heldigvis er det ikke i murstein-bransjen jeg driver. Ei kofte eller 40 er i alle fall mulig å løfte. Denne okergule koften "Rose" blir blant annet med over fjellet. 

Husfliden 35 fra Kofteboken 2
Jeg tar også med meg barnekofter. Jeg må si jeg er skikkelig glad i disse gamle smådyr-mønstrene fra Husfliden. Denne har Lille brukt en hel masse. 

Sagavoll fra Kofteboken 2
Det har virkelig vært en pang-start for "Den store koftejakten-turnéen" med fulle hus i Telemark. Nå ser jeg frem til en fin tur vestover og gleder meg til å møte glade kofte-folk der. Jeg kopierer likegodt inn hele vestlands-turnéen her jeg. Det kan jo hende du bor i området og har lyst å ta deg en tur. (Resten av turnélisten finner du øverst i høyre kolonne her på bloggen.) 

Her befinner jeg meg i dagene som kommer:

27. januar 2016 - Etne bibliotek klokka 1930 (ETNE)

28. januar 2016 - Sveio folkebibliotek klokka 1800 (SVEIO)

29. januar 2016 - Bømlo folkebibliotek klokka 1800 (BØMLO)

30. januar 2016 - Kvinnherad bibliotek klokka 1300 (KVINNHERAD)

30. januar 2016 - Fitjar folkebibliotek klokka 1700 (FITJAR)

31. januar 2016 - Stord folkebibliotek klokka 1700 (STORD)

mandag 25. januar 2016

ved kokeplatene (før- og etter) del II

Så var det denne kroken. Slik hadde vi det en god stund, og når jeg ser bilder, syns jeg det ser riktig så koselig ut. Jeg liker så godt takhøyden i slike sveiteserhus forresten. God høyde, som også gir romfølelse. 

Her er vi såvidt i gang med å gjøre en endring; se malespannet nederst til høyre ;O) Utgangspunktet er altså en nokså ny Ikea-innredning, og et faktisk nokså nyoppusset/renovert kjøkken, men vi ønsker mer lys og romfølelse, og går for litt forandring. 

"Her borte ved kokeplatene skal likevel ikke så mye gjøres."
Veggene var malt i en lys beige farge. Fargekoden finner du HER

Det som har vært filosofien hele veien her i kjøkkenet, er å beholde alt vi kunne beholde. Det var jo så klart fordi vi syns vi hadde et godt grunnlag. Det hender jo at man må hive ut ting som er ødelagte. Men jeg syns det er fint å tenke seg om et par ganger. Kan noe her brukes om igjen? Innredingen vår var fin, ovnen og viften like så. Jeg husker bare at jeg var litt redd for alle de sorte detaljene skulle ta for mye plass/oppmerksomhet. De ble jo en god kontrast til fargen vi malte vegger og skap i, men jeg syns det ble så fint. Og i stedet for å gjemme det bort, fremhevet vi det. Blant annet med å henge opp ei gammel skomakerlampe over spisebordet. I nettopp sort. Blandebatteriet på vasken var også sort. Det byttet vi ikke ut av samme grunn. Men det vi byttet ut, var håndtakene i rustfritt stål. Så ble det buende håndtak og knotter av porselen istedet. (Knottene er fester til strømtråd på gamle inngjerdinger. Jeg plukket de da jeg var liten jente og har spart på de siden ;O) Legg merke til at porselens-knottene står litt lenger ned på dørene enn håndtakene gjorde originalt. Dette gir et mer gammelt preg, da håndtakene ofte var plassert slik før. 

I forbindelse med visningen av før-og etter-bilder fra kjøkkenet her nå, får jeg spørsmål om hva slags maling vi har brukt, og hvilket grunnlag vi la før vi malte gulv og innredning. Jeg er redd for å gi gode (?) råd her, for dette kommer så an på underlaget man har på sitt kjøkken. Det er stor forskjell på heltre og mdf. Ikke minst om materialene er malt fra før eller ikke. Jeg vil derfor råde alle som ønsker å male innredningen, og som vil at den skal holde (!), forhører seg i en malebutikk. Vi vasket med noe som skulle ta bort alt fett, så grunnet vi og malte med oljemaling. Dette funket fint hos oss, og vi ble veldig fornøyd med resultatet. Kjøkkenet har ikke fått unormal slitasje. 

Over kokeplatene hang vi opp en liten stang med smidde oppheng kjøpt hos Fru Blaa. De hadde jeg veldig lyst å ta med meg, men da ville det blitt så stygge sår i taket. Vi valgte å la det henge, men jeg skal helt klart ha noe lignende på gården. Enten over kokeplatene eller over gruva eller en ovn. Det er så koselig å ha litt hengende på en stang slik, men det gjelder å begrense seg. Det kan fort se for "mye ut" eller blir rotete, men litt må vi ha. Litt går an ;O) Ps! Jeg hadde mer enn dette. Dette var bare den spede begynnelse ;O) Knekkebrødene fulgte med huset forresten ;O) hihi.