mandag 26. januar 2015

to tanker

Bladde litt i arkivet mitt her og kom over vårbilder. Kjenner at det er en herlig tid som ligger foran oss nå. Jeg sa det vel her om dagen også, jeg nyter at det er vinter. Ja, faktisk håper jeg det kommer enda mer snø. Men det går som sagt an å ha to tanker i hodet på en gang, og jeg må innrømme at jeg gleder meg til å fylle kanner og vaser med sesongens blomster igjen.

Da skal også pelargoniene opp fra overvintringen i kjelleren. Et år supplerte jeg med flere farger og det ble så fint å blande de sammen i vinduskarmene. Sart rosa. Sterk rosa. Rød. Hvit.... Jeg tror jeg vil gjøre det igjen i år. (Ser jeg burde ha luket bort et blad her... hehe...)

Noen småblomster kan man jo knipe av og sette i et lite glass på badet. Ikke store hylla her på dette gamle speilet, men jammen er det koselig å stikke nesa borti og kjenne duften av de små vakre blomstene når man pusser tennene om kvelden. 

Kvelden ja. Deilige vårlige og oppredde senger med lyst og lett sengetøy! Ja, det hører virkelig sesongen til. Sengetøy er som sukkertøy for meg og det må skiftes ofte. Så det gjelder å ha litt på lager ;O)

Kjøkkenet vårt er lysest på formiddagen. Da titter morgensolen inn. Den lyseblå fargen på kjøkkeninnredningen og veggene er deilig hele året syns jeg, men ekstra fin er den jo om våren. Da smelter den liksom sammen med årstiden.

Både lyse rom og møbler i pastellfarger, kommer liksom ekstra til sin rett når det er vår, og lyset fyller oss med energien vi har savnet gjennom de mørke og kalde månedene. 

Gjesterommet vårt så slik ut lenge. Nå står det en sprinkelseng her inne og det blir fort litt rot på gulvet og i gjestesenga, men rommet i seg selv og fargene på møbler og gardiner/tepper/puter - understreker den lyse stilen jeg er så glad i. Særlig om våren ja, men helt klart året rundt. Fargene og materialene er supre sammen med mørkebrune og trehvite møbler, og ikke minst skinn og tepper som gjør det lunt vinterstid.

Ønsker dere en herlige vinterdag med tanker om en deilig vår.
For det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig ;O)

lørdag 24. januar 2015

litt kry

Bokhandlerforeningens bestselgerliste 2015
Ark sin ti på topp liste 2015
Nå kommer et lite skryte-innlegg altså. Håper vi alle kan leve med det. 
Vi er litt kry skjønner dere.
 Etter en flott dag på messen i går, fikk jeg vite at koftene våre jammen har fått en plass på flere av topplistene. Vi startet året med å ha 2.plass på listen for generell litteratur på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. (Bilde øverst.) Hver uke oppdateres den. I forrige uke lå vi på 4.plass og denne uken krøp vi opp til 3.plass. Ja, vi kjenner vi er litt kry og veldig glad for at så mange har et ønske om å eie en koftebok. Samt ligger boken vår på "ti-på-topp-listen" til bokkjeden Ark. Stor stas og veldig moro det også. Ikke noe annet å si. 

Tusen takk til alle dere som har tatt Kofteboken til hjertet. Takk til alle som strikker kofter med gamle mønstre og øker volumet av kulturskatten. Takk til alle vi får hilse på og prate med når vi drar rundt og holder foredrag om prosjektet. Takk for alle herlige tilbakemeldinger vi får av dere. Dere forteller oss at dere tar Kofteboken med og leser på sengen, dere tar den med på jobb for å vise kollegaer og dere koser dere med bilder mens dere bestemmer dere for hvilken kofte dere skal starte på. Og ikke minst, tusen takk for alle vi får se med nystrikkede kofter fra boken. Det er i virkelig stor stas!

Jaja... det ble vel nesten som en liten "spellemanns-takke-tale" dette. Hadde ikke akkurat planlagt det. Ville bare fortelle at vi altså er litt kry, men det er så mye bra med dette og da får man litt lyst å takke også. Hehe. Så... ja... Tusen takk!

torsdag 22. januar 2015

gave - og interiørmessen

I morgen tar jeg på meg min Bøvertun med rundt bærestykke, og setter meg i bilen for å kjøre innover til Lillestrøm. Lene og jeg skal nemlig selge Kofteboken på Gave- og interiørmessen!

Vi har med oss kofter fra boken også. Så kan de som vil, både se og kjenne. 

Her finner dere oss:
Gave- og interiørmessen i Lillestrøm.
Fredag 23. januar 2015.
Sandnes Garn sin stand.
Stand-nummer: B01-38
Klokka: 1200-1600

Dette blir både moro og spennende. Jeg har aldri vært på denne messen før, så kjenner jeg gleder meg til å se alle fine stander og prate med folk. 

Jubii-jubiii. Ha en fin torsdag!

tirsdag 20. januar 2015

brød i utradisjonelle former

I går koste Lille og jeg oss på kjøkkenet lenge. Han tok seg av oppryddingen i et skap, og kom plutselig frem med O`boy rundt hele truten, mens jeg baket brød. Det er ikke daglidags må jeg innrømme. (Hverken det med sjokoladetrut eller brødbaking.) Vi har ikke ordentlige brødformer en gang. Har tenkt å kjøpe det lenge, men en tanke er ikke alltid mye verdt...  

Men som dere skjønner og ser, så ble det hjemmebakt brød. Et stort og to små. Når man ikke baker sitt daglige brød, så blir man litt ekstra stolt når man først bretter opp ermene. Og så tenker jeg: hvorfor gjør jeg ikke dette oftere? (Det spørsmålet skal jeg prøve å besvare med faktisk å bake litt oftere...) For det smakte godt sjønner dere! Varm brødskive med pepperost og tomat til lunch. Ordentlig nam! 

Smørekniven er laget av einer (mener jeg). Den lukter i alle fall så utrolig godt. Av einer. Enda den er mange år, så har den beholdt sin duft. Til glede for slike som meg ;O)

Men hvordan formet jeg brødene? Uten brødformer?

 Enkelt! Jeg brukte kakeformer! Brødene fikk et skikkelig romantisk uttrykk da. For de tre kakeformene vi har, er hjerteformede... En stor og to små. Slik ble det denne gangen. Og jeg er ikke sikker på om jeg skal stresse med å få meg skikkelige brødformer heller. Det ble jo riktig så koselig dette!

Helt til slutt, noe som ikke handler om brødbaking i det hele tatt. Merkelig, men jeg syns det er så koselig med snor på skjærefjøla. Thomas ba pent for en stund siden om å ta bort naturhyssingen som hang på, for fjøla lå og vippet når han brukte den. Jeg har siden savnet den lille tråden... Hehe. Ja, det er jo sant dette. Så i dag lurte jeg på en ny og litt "flatere" snor, slik at fjøla forhåpentligvis ligger stille så den ikke blir oppdaget. Så får vi se... 

redigerer sommerbilder

Visst er det deilig. Å ha en jobb der skillene mellom sommer og vinter viskes ut. Om dagen sitter jeg nemlig og redigerer sommerbilder. I fjor sommer tok jeg en hel del bildeserier som skal bli reportasjer denne sommeren. Og det er utrolig koselig å dukke ned i materialet av friske farger, duftende blomster og varm sommerbris, og det midt i januar måned. Ja, det er jo nesten så jeg kjenner det. Duften og varmen altså.

Jeg har i alle fall ikke glemt hvordan det var. Og det er et under hvert år, at vi atter en gang har dette fantastiske å se frem mot. Først en nydelig vår, og så en varm sommer. Med eller uten regn. Det får vi se, men det er godt for oss nordboere å stikke nesen litt mer ut i frisk luft. Vi bor jo nesten ute i de få, men høyt prissatte, varme månedene.

Motivene i disse bildene vil dere kunne se i sin helhet i Lev Landlig til sommeren forresten. Da feirer bladet nemlig 10 år og byr på masse inspirasjon. Blant annet altså, et dekket bord i landlige omgivelser.

Jaja, jeg får fortsette mitt arbeid med redigering av varme sommerbilder. I det virkelige liv snør det, og jeg sitter med et teppe over meg på mitt litt for kalde kontor, men jeg har litt å se frem til. Og det gjør meg varm om hjertet. Dessuten er jeg såå glad for snøen som daler stille ned nå. Jeg har jo noen vinterbilder som også skal tas, og det er jo ekstra stas med snø i reportasjene! Så ja takk, begge deler tenker jeg vi sier i dag. De går an å ha to tanker i hodet på en gang :O)

fredag 16. januar 2015

sette av tid

Jeg er egentlig ikke glad i klisjèer. Ikke i det hele tatt i grunn. Men nå skal jeg trosse det. For klisjèer har jo blitt til nettopp av den grunn at det er en sannhet mange har erfart. Og så har det vel sklidd litt ut av form et eller annet sted på veien, og blitt selfølgelig. Det liker jeg ikke. Ingenting er selfølgelig! Men nå skal jeg altså dra en klisjè likevel. Til og med la den få et helt innlegg her på Livs Lyst. 

Etter at vi ble foreldre har vi hørt utallige ganger nettopp dette: "Å, dere må nyte tiden. Det går så fort." (Den lyder kjent den?) Gode råd skal man ta med seg, og jeg har bevart ordene og minnet meg selv om det gang på gang. For jeg merker det jo, at tiden går fort. Når jeg ser på disse bildene av Lille fra i sommer, så ser jeg det også. Tiden har gått fort. Joda, på barna ser man det ekstra godt, men hva med våre egne liv? Tiden går fort og det man ønsket å gjøre, dit man hadde lyst å dra, de man ville sette av tid til å være sammen med, planene man la... det rakk man ikke. For tiden gikk så fort mens en holdt på med sitt. Ofte må jeg ta et oppgjør med dette. For skal jeg la tiden bestemme? Om jeg bærer på drømmer, skal jeg ikke sette av tid til å realisere dem? Alle drømmer kan ikke se dagens lys, og noen ganger er vi jo fornøyd med å bare kose oss med gode tanker om ting som kunne skjedd. Men andre drømmer slipper liksom ikke taket.

Endringer i livet kan være ubehagelige. Jeg kjenner lett at det skumle ved å gjøre noe helt nytt, både inntar meg og overvelder meg. Men når man blar om til en ny side i livets kapittel, så oppdager man ofte at det som møter en på andre siden, det ukjente, og litt skumle, det er berikende. Det gir farge til omgivelsene. Man får oppleve noe helt nytt. Treffe nye mennesker. Erfare og lære. På godt og vondt, ja, men så er det kanskje ikke så skummelt likevel? Kanskje det rett ut blir masse glede av det? Men man må sette av tid til det. Det høres enkelt ut.  Å sette av tid. Men det koster. For tiden går fort og det er mye enklere å bli der man er. I det trygge og vante. 

Jeg har hatt mange drømmer, planer og ønsker i mitt liv. Noen har jeg mistet på veien, mange har jeg vært heldig å oppleve, noen har jeg fortsatt til gode, og sist, men ikke minst; noen er nært forestående. Derfor har jeg bestemt meg for å stadig å ta oppgjør med tiden. Nyte det jeg har, være til stede akkurat nå, og noen ganger slippe tak i det jeg har for å oppleve nye, spennende og berikende ting. Jeg vil øve meg på å sette av tid. For jeg vet at det er berikende. 

torsdag 15. januar 2015

improvisert klut

Å skape noe selv i form av strikking, ja, jeg vil påstå at det er som terapi å regne. Når hendene blir rastløse, er strikketøyet godt å ha. I den mest intensive perioden med arbeidet med Kofteboken, hadde jeg rett og slett ikke tid til dette. Jeg savnet det, og derfor er det så deilig å være i gang igjen. Foreløpig med små prosjekter som går fort unna. Jeg har ikke tall på antall kluter og kjøkkenhåndklær jeg har strikket opp i gjennom og nå slo jeg jammen til med enda en.

En liten kjekk improvisert klut. Av økologisk bomull. Perlestrikk. Lyseblå med hvit kant. "Slit den med helsa!" Jeg må komme i gang med et litt større prosjekt, men enn så lenge er det kjekt å rote i garnkurven og lage noe av det jeg har liggende. Så har det altså blitt slike kluter. Blant annet denne i lyseblått. 

Slike småprosjekter imroviserer jeg allid, så ingen klut eller håndkle blir helt like. 

mandag 12. januar 2015

villsauvotter

Jeg har litt dilla på sengetøy - og strikkede votter... Det blir litt som å samle på glansbilder og klistremerker. Slik jeg gjorde da jeg var liten. Strikkede votter kan jeg liksom ikke få nok av. Og jeg har vært så heldig å få flere par. Kanskje kan jeg vise senere et lite utvalg? De fleste har jeg nemlig fått i gave eller arvet. Og så holder jeg på å strikke litt selv... men det er ikke så mye å skryte av riktig enda. 

Men la meg ikke prate meg helt bort. Disse vottene er så fine syns jeg. De var jeg heldig å få en gang, og jeg vet at de ble kjøpt på et marked. De er laget av skikkelig villsau-ull. Garnet er ufarget, "dufter" enda litt sau (herlig!) og inneholder den naturlige lanolinen som gjør at vottene blir vann- og snøavstøtende. (Se snøfnugget øverst til høyre ;0)

Det er til og med et lite villsaumotiv på vottene. Jeg er så fasinert av villsau altså. Har jo alltid hørt at "sauer er ålreite dyr" og jammen tror jeg på det. Jeg drømmer virkelig om å ha mine egne på gården etterhvert. Enn så lenge suger jeg til meg all kunnskap jeg kan om disse dyrene, og holder meg varm med villsauvottene mine når kuldegradene rår. 

Vottene er fra stentorp.parnet.fi

fredag 9. januar 2015

journalistbesøk

I går hadde jeg hyggelig besøk her i heimen. En frilans journalist kom for å ta en liten prat med meg, og denne gangen gjaldt det faktisk ikke kofter. Den siste tiden har det stort sett vært det som har vært tema når journalistet har vært på besøk. Det ble noen hyggelig timer der praten gikk lett,  og jeg får fortelle litt senere hva innholdet var. Jeg syns det er både utrolig hyggelig og nyttig å treffe andre som driver med det samme som meg. Å dra på besøk til andre med kamera og ha pennen klar til å skrive ned deres historier. Det er fint å kunne dele erfaringer og tips. Når man jobber frilans, møter man jo ikke kollegaer hver dag. Så å få sitte på den andre siden av bordet og være intervjuobjektet, ja, det syns jeg er veldig fint. Ryddet i huset, det hadde jeg jo allerede gjort som dere vet (forrige innlegg). Så det passet veldig fint med et journalistbesøk akkurat nå. 

Jepp, jeg skal huske å fortelle dere hvor historien blir fortalt etterhvert ;O)

onsdag 7. januar 2015

foran peisen

Jeg har stadig gått og ønsket meg en plass foran peisen. Et sted å sitte ned og kose meg. Men i mitt hode og med tanke på rent fysisk plass i stuen, har jeg ikke kommet til noen god løsning. Til i går.  Da skulle det kostes og vaskes. Da jeg begynte å flytte på møblene for å komme til, var jeg faktisk snar med å dra dem et lite stykke til bort etter gulvet. Kanskje jeg kunne få til en liten krok foran peisen likevel?

Som dere skjønner, fant jeg en løsning. En kosekrok foran peisen. Jeg satt meg tidlig ned der i går må jeg innrømme. Da Lille hadde sovnet godt på puten sin, satte jeg meg til med strikketøyet og kooooste meg. Foran peisen! Hele kvelden hørte vi på radioen og koste oss med små gjøremål her i stuen. Ikke noe tv-serier. Ikke noe stress heller. Bare god, gammeldags avsapping. 

Sofagruppen mangler liksom en stol nå da, men ikke noe stress. Blir vi flere, er det jo en enkel sak å dra den bort, den jeg har flyttet, slik at den kan gjøre nytte. 

Jeg liker ikke helt å innrømme det, men i går pakket jeg julen ut. 13.dag jul. Vet at det er god og gammel tradisjon å hive den ut 20. dag jul. I år ble det slik hos oss. Men det blir alltid så tomt når julepynten blir borte. Vi har ikke så alvorlig mye pynt, men når alt det grønne og alt lyset forsvinner, så blir det litt stusselig. Da gjelder det å beholde det som beholdes kan. 

For eksempel stuegranen og noen lerkekongler. Litt vinterpynt. Bøkene som ligger fremme er "Norske Gardsbruk over Telemark" fra 50-tallet. De har vi hatt stor glede av. Her står det jo blant annet noe om gården vår i Kviteseid. 

Leker har blitt en del av innredningen vår. Ikke til å komme utenom. Og ikke alle lekene er så koselige som disse... hihi.... Sånn er livet. Og det er helrlig!

Levende lys er i alle fall en del av innredningen. Det skal jo jammen ikke mye mer enn noen tente lys for å skape stemning. Litt stemning ble det med ommøbleringen denne gangen syns jeg også. Det var så koselig å sitter foran peisen i går og jeg gleder meg til neste gang jeg har tid til det.

mandag 5. januar 2015

sist på gården

 Det var så koselig å komme opp på gården vår igjen sist. Det meste av snøen hadde smeltet, gråværet hang tungt over lia, men vi hadde fine timer likevel. Blant annet tok vi turen opp hit til denne vesle fjelltoppen like ved gårdstunet i det kveldsmørket var i ferd med å legge seg som et dekke over omgivelsene. Her har jeg zoomet godt inn for å få overblikk (nok en gang) over bygningene og plassen. 

Det er slik det ser ut i "riktig fugleperspektiv". Jeg har skrevet noe om dette tidligere også. Vi er stadig her oppe. Det er kun en kort liten svipp. Rekker ikke å bli svett en gang, men får en kjempe fin skogstur som ender her oppe på et utsiktspunkt. 

Denne gangen gikk vi inn i skogen via denne gamle gården. Så vakker i all sin stillhet...

Inne i den nokså mørke skogen ligger spor etter hardt arbeid. Så vakre disse mosegrodde steingjerdene er.

På veien ned går vi også (naturlig nok) gjennom den tette skogen der kronene nesten lager tak over stien. Det er flott der inne, men så er det en hel liten åpenbaring hver gang vi runder svingen her nede ved våningshuset. Her er det så åpent og lyst. Jeg kjenner jeg setter så stor pris på det. Det er jo en lykke at jordene foran vårt gamle tun i alle år har vært i bruk. Nå låner vi ut våre kvadratmetere med gress til en lokal bonde. Det er supert at han vil ta jobben med dette nå mens vi holder på med andre ting. (Vi har noen gamle bygninger vi må få årning`s på ;O) Det er jo en kjensgjerning at Norge holder på å gro igjen, og vi ser det jo selv også, i skråningene som ikke lenger blir brukt. I løpet av en sommer spretter det opp tynne trær på flere meter. Jeg er kjempe takknemlig for at denne plassen fortsatt både har lys og utsikt. Det er ingen selvfølge. Det gode med alle gjengrodde plasser, må sies, er jo at det faktisk går an å gjøre noe med det. Det er reversibelt, selv om det er krevende. 

lørdag 3. januar 2015

så langt tusen takk

Tusen takk for alle fantastiske tilbakemeldinger på 
 Kofteboken - den store koftejakten!

Det har virkelig vært en reise så langt. 1. opplag på 7000 bøker raste ut i en fart før jul. Vi rakk nesten ikke puste før vi måtte i gang igjen. Heldigvis hadde både trykkeriet og bokbinderiet (og vi) tid til å trykke opp et 2. opplag før juleklokkene kimet høytiden inn. Bøkene er spredt ut i bokhandlere (via FS), garnbutikker, Husfliden og diverse gavebutikker (ja, til og med frisører som også selger garn!) over det ganske land. For den som ikke har fått tak i Kofteboken enda, spør i din lokale forhandler. Den kan også bestilles på kofteboken.no (for både bedrifter og private).

Igjen tusen takk for flotte tilbakemeldinger fra alle dere som har kjøpt og begynt å bruke boken. Det er vårt inderlige ønske. At den skal bli brukt. Godt brukt. Gjerne bli slitt i permene etterhvert ;O) Den skal være til både nytte og glede. Håpet er at man skal kunne kose seg med bildene og de fine koftene, samt at det skal være et arbeidsverktøy. Ut av boken kan man jo strikke 40 kofter! Jeg ser at mange er i gang allerede og det gleder meg stort at dere er med å øker verdien av den store kulturskatten kofter er i Norge. Dessuten får dere jo herlige, egenkomponerte, varme og fiiiiine plagg å ha på. Ja, jeg gleder meg virkelig over å se alle kofteprosjekter som er i gang. 

Er du på instagram og er i gang med en kofte fra Kofteboken, så tagg gjerne #kofteboken #denstorekoftejakten - så deler du inspirasjonen med mange andre!

Er du på Koftegruppa på facebook, del gjerne ditt prosjekt med oss der!